Läkarvetenskapen om tomten...

bild på Jenny Nyströmtomte taget härifrån.

[uppdaterad 23 december i slutet]. Kolla detta läsarinlägg:

"Läkarvetenskapen om tomten". :-)

Har du eller en annen i familien tenkt å leke nisse i år? Du vil kanskje tenke deg litt om etter å ha lest hva psykiatrisk og medisinsk forskning sier om denne leken. ADVARSEL: Denne artikkelen har 7 års aldersgrense.

Det har vært hissig debatt blant psykiatere om hvorvidt det er positivt eller
negativt for barn å tro på julenissen. Dette kan vi lese om i artikkelen Julemandssyndromet og andre risici forbundet med julen i tidsskriftet til den danske legeforeningen.

Ett argument er at barn ikke har godt av at foreldrene lurer dem. - Barnets glede julaften er i virkeligheten en følelse av lettelse. Julenissen er borte i nok ett år. Den konstante følelsen av å bli lurt og løyet for av foreldrene, stopper endelig opp, heter det i en artikkel.

Heldigvis viser vitenskapelige undersøkelser at barn kun i en periode av barndommen tror på nissen, og at deres forventninger til julen egentlig er
begrenset.

En større undersøkelse av barn og deres foreldre viste at når gennomsnittsbarnet er 7,01 år gammelt, tror det ikke lenger på nissen, og jo smartere barnet er, desto raskere finner det ut av sannheten.

Forklaringen som foreldrene hyppigst brukte for å overbevise sine barn om at nissen fantes, var at han bor på Nordpolen. Dette er imidlertid et høyst diskutabelt faktum. Artikkelen Do reindeer and children know something that we don't? i tidsskriftet til den kanadiske legeforeningen sier at nissens hjemsted sannsynligvis er i Lappland i Finland.

Vel halvparten av foreldrene brukte også forklaringer som at julenissen kun kommer med gaver til snille barn, og at nissen vet om barn er snille. Det er derfor
ikke så merkelig at barna ikke følte noen skuffelse når de fant ut at nissen ikke eksisterte.

Det er karakteristisk for barn at de later som om julenissen eksisterer for å glede sine foreldre. Barns hensyn og lojalitet overfor sine foreldre er som kjent nesten grenseløs.

Den hyppigste reaksjonen hos foreldre når barna oppga troen, var bedrøvelse (40
prosent). Forfatterne kunne derfor konkludere med at barnets erkjennelse av
nissens manglende eksistens var vanskeligere å akseptere for foreldrene enn for
barna.

Ikke bare psykiatrien, men også den somatiske medisinen har fått øynene opp for
nisse-forskning. Å være fanget i skorsteinen har blitt en egen diagnose.

Voksne som planlegger å iføre seg nissedrakt og leke nisse, advares mot at det krever mange års trening for å bli like smidig som den riktige nissen til å komme seg opp og ned gjennom pipa.

Atskillige personer har kommet alvorlig til skade ved å benytte pipa som inngang til huset. Kliniske funn ved fastklemming i skorsteinen er kvelning, hud- og
luftveisforbrenninger og blødninger. Diagnosen heter The Santa Claus Syndrome.

Den danske artikkelen tar også opp en rekke andre faremomenter knyttet
til julen.

Nå venter vi spent på at Sylvia Brustad tar konsekvensen av de innsikter
nisse-forskningen har framskaffet. Inntil videre får vi bare ønske hverandre
en riktig god jul, og håpe på det beste."

PS. Se detta läsarbrev på Millers webb om "Santa Claus and Deception."

Links in this posting are in English.

Tillägg 23 december: Kolla denna julsaga av Katrine Kielos om den gränslösa människan. Hur man kompenserar (eller kan kompensera) bristen på självkänsla. Sorgligt och tragiskt... Men troligen är det som hon skriver.